Jeg klarer nesten ikke å holde øyenlokkene oppe, og magen skriker etter mat. Hele kroppen min føles som en sakkosekk. Det har vært en slitsom skoledag og alt jeg trenger er litt ro. Bussen kjemper seg gjennom søle og regn mens den trosser den daglige trafikken. To eldre damer kommer inn på bussen og setter seg på de slitne setene foran meg. Det var greit nok det, helt til de åpnet kjeften. «Bla bla bla bla..!», var alt jeg hørte. Ikke et eneste sekund fikk roen og stillheten senke seg. De prapla i vei om alt fra hageblomster til kjøkkengardiner. Jeg ville eksplodere. Kunne de ikke bare være stille? Det var umulig å stenge lydene ute, selv om det var mitt største ønske akkurat da.
No comments:
Post a Comment