På fanget til bussjåføren!

Noe som irriterer meg veldig, er bussturene om morgenene. Egentlig er det meningen at man skal få sitteplass eller at noen få personen skal stå. Her i Trondheim på vei til skolen, er bussene så fulle og «stappa» at vi nesten sitter oppå bussjåføren. Det er begrenset på hvor mange personer du får inn i en buss, men når det er umulig for en person å komme seg ut av bussen begynner kanskje bussen å bli full. Vi står most i mellom folk vi ikke aner hvem er. Vi dulter borti folk med sekkene våre, og tråkker de på bena. Sure blikk er ikke akkurat den beste starten på dagen!
Når bussen så kommer til ett busstopp som mange skal av på, ser det ut som bussen eksploderer og folk strømmer ut. Hver dag, gjennom hele høsten og vinteren, må vi presse oss inn på bussen sammen med femti andre. I tillegg må vi betale mye penger. Det frister ikke akkurat å betale for en busstur som kan forårsake klaustrofobi. Jeg mener det bør settes inn flere busser i Trondheim! Spesielt snakker jeg om buss nummer 55 Rate.

-          Sofie Neverdal, en ekte busselsker

Heisann!

Mitt navn er Sofie Neverdal og jeg er 16 år. Jeg kommer fra Trondheim og går på Thora Storm Videregående Skole avd. Adolf Øien. Jeg vet ganske mye om blogging fra før på grunn av egne blogger, men også fordi jeg følger ulike blogger daglig. Jeg synes norsk bloggen bør brukes til å skrive ulike tekster i norsken som vi kan levere her inne. Vi kan også bruke noen norsktimer på bloggen, som jeg synes høres ganske artig ut. Det er gøy å gjøre noe anderledes. Jeg synes vi selv bør få velge hva vi vil skrive om og hvordan sjanger vi velger. Å vurdere blogginnleggene nøye synes jeg ikke er nødvendig. Bloggingen bør være litt fri.

Vi blogges senere!

- Sofie Neverdal